En dag i en språkskolestudents liv

Jeg har gjort alvor av drømmen min. Det er godt over tredve år siden jeg satt på skolebenken og pugget gloser. Siden den gang har jeg drømt om å beherske dette fantastiske språket. Til slutt var det ingen vei utenom. Jeg ble språkskolestudent ved språkskolen Scuola Leonardo da Vinci i Siena, Italia.

Hjemme i Norge er det en hustrig novemberdag, men jeg er 500 mil lenger sør. Når jeg drar gardinet til side ser jeg ut på et middelhavslandskap, blå himmel og sol. Jeg bor hos en hyggelig lokal familie, og her skal jeg bo i to uker og gå på språkkurs. Dette er andre dagen, kurset startet i går med en enkel test for å kartlegge hvilket nivå vi er på. Så ble deltakerne delt inn i grupper for å få maksimalt utbytte av kurset. Allerede etter første time hadde jeg stiftet nye bekjentskaper, så språkskole er også en flott løsning for enslige. Vi er åtte kursdeltakere på min gruppe.

Skole på formiddagen

Jeg dusjer, kler på meg og bruker et kvarter for å se på den hjemmeleksa vi fikk i går. Det tok meg en halvtime å gjøre den, og jeg vil bare sjekke at jeg husker det jeg gjorde i går. Så spiser jeg frokost før jeg tar med meg kursmateriellet og rusler ut i smugene. Jeg bor ti minutter fra skolen, ti vakre minutter med bygninger fra middelalderen og femten grader pluss på min vei klokka kvart på ni om morgenen. På slaget ni begynner undervisningen, og vi holder på til halv ett hver dag. Undervisningen er skreddersydd, og en blanding av forelesning, gruppearbeid, pararbeid og diskusjoner i plenum. Alt foregår på det språket jeg er sulten på, vi får ikke engang lov til å snakke engelsk.

Nye bekjentskaper

Å oppleve andre i samme alder som har samme språklige sug og glede ved å utvikle seg er en tilleggseffekt jeg ikke hadde tenkt på før jeg dro, men det gir oppholdet en ekstra dimensjon. Jeg går i klasse med Bonnie fra Australia, Rainer fra Tyskland, Gertraud fra Sveits og Eva Margerita fra Brasil. Blant annet. Her er det bare å kaste seg utpå og prøve seg sammen med de andre som har kommet hit med den samme drømmen som meg. Et par av dem bor i kollektiv med andre på skolen, mens andre bor i vertsfamilier, som meg. Det er også mulig å bo i en leilighet helt for seg selv.

Trening på kafé

Etter at dagens undervisning er over går jeg på kafé og spiser lunsj ute sammen med et par av de andre på kurset mitt. Nå er det engelsken som får kjørt seg, og vi blir godt kjent etter hvert. Vi prøver oss litt med det språket vi er her for å lære, og det er spennende å se om kelneren skjønner at vi skal ha rosévin, og ikke rødvin, og om maten vi bestiller er det vi tror det er. Det som er så bra er at vi er alle i samme båt. Det er lov å gjøre feil, ingen av oss er utlært, og sammen morer vi oss over hvilke konsekvenser en liten språklig detalj kan medføre.

Aktiviteter på ettermiddagen

Litt senere på dagen sees vi igjen. Klare for å delta på en av ettermiddagenes aktiviteter. I ettermiddag er det besøk på vingård, og tilhørende smaking selvsagt. Andre dager kan det være konserter eller utflukter til spesielle severdigheter utenfor den byen vi bor i. Det kan også være en felles middag på en av restaurantene i byen eller omvisning i et av de flotte kirkebyggene i byen. Og guiden snakker selvsagt … det språket jeg er her for å lære. Det rare er at jeg skjønner mer enn jeg trodde jeg skulle skjønne, kanskje fordi hun tar hensyn til språkkunnskapene mine?

Språklig nyforelsket

Etter hvert som dagene går merker jeg at jeg blir bedre i det språket jeg elsker. Jeg tør å snakke med kelneren når jeg spiser eller tar meg en cappucino i pausen på skolen, og jeg blir venn med bakeren på hjørnet. Jeg har lært de innledende frasene som skal til, og blir på hils med innbyggerne. Når kurset går mot slutten, føler jeg at jeg har møtt mennesker jeg kommer til å opprettholde kontakt med. Det er som om jeg har kjent dem mye lenger enn kursets to uker. Jeg er også blitt språklig nyforelsket og fortapt i rytmene, klangen og det de kaller intonasjonen. Og én ting vet jeg: Dette har gitt mersmak. Det kommer ikke til å gå lang tid før jeg igjen sitter på skolebenken – klar for språklige impulser kombinert med trivelige, sosiale opplevelser. For en mer fantastisk kombinasjon av ferie og skole kan jeg bare ikke tenke meg!

Bernt Nilsen

Les også Bernts reiseberetning fra Viareggio på Språkreisebloggen




Brosjyrebestilling



Språkreisebyrået, språkreiser og språkkurs i utlandet Språkreisebyrået, språkreiser og språkkurs i utlandet
hovedside   |  vilkår og betingelser   |  kontakt   |  påmelding   |  FAQ
cheap mac makeup planchas ghd baratas outlet cheap ghd nz planchas ghd baratas basketball jerseys australia